Fra værstegulv og scenegulv

Publisert i Fredrikstad Blad mai 2015

Foto: Walther Schøffthaler

Jeg undres hva de tenker, gutta på gølvet, når de ser transformasjonen av sin gamle arbeidsplass på Værste. Der det tidligere arbeidet 2 500 for én sjef arbeider det nå 4 000 for mange. Noen er til og med sin egen sjef. Det var nok en drøm for mange den gang akkorden var tøff. 

Det skjer over hele verden. Gamle industriområder får nytt liv. Den kreative industrien tar over for den tradisjonelle. Der kampen sto om akkorden står den nå om å få ballen i mål. Innovasjon fyller maskinhallene, og små bedrifter skaper mer per hode enn de store gjorde for noen år siden. Dette er nåtiden og fremtiden – og fortiden er kun historie. Men viktig å ta med seg.

Opplevelser er også industri

Værsteområdet rommer i dag skoler og næring, og en stor andel kreative næringer. Det som engang var Skandinavias største skipsverft er i dag et sted for rekreasjon, læring og innovasjon. Den gamle dokka har blitt gjestehavn. Båtferie virket nok fjernt for gutta i blå kjeledress. I dag er det allemannseie – og båtliv og fritidsopplevelser har blitt stor næring. Våre besøkende legger igjen ca 2,5 milliarder kroner i Østfold, av disse ca 700 millioner i Fredrikstad. Båtgjester legger igjen ca 20 millioner i byen årlig.

Fraspark for sommeren

Pinsen er tradisjonelt en av årets viktigste utfartshelger. Mange tilreisende finner veien til byen, mange med båt. Fredrikstad er en av landets største sommerhyttekommuner. Denne helgen ser et nytt arrangement dagens lys. Messen ”Havneliv” arrangeres i gjestehavna på Værste. Marinaer, båtleverandører, kajakk, helikopter og segway kan prøves og nasjonalpark og båtbyggerlinje viser seg frem. Vi har fått en opplevelsesøkonomi der aktiviteter og fritid legges i handlekurven. Det er noe vakkert ved at det skjer der båtbygging var vår viktigste industri for snart tretti år siden. 

For meget av det gode kan være passe

Samtidig med ”Havneliv” går Fredrikstad Cup av stabelen. Over 25 000 besøkende er ventet til byen. Hotellene i Fredrikstad og Sarpsborg er fullbooket. For noen år siden ville vi tenkt at flere  slike arrangementer samme helgen er et resultat av dårlig koordinering. Men vi har lært. Når mange tusen foreldre og publikum skal være i byen i helgen så vil de også ha andre opplevelser. Byens aktører har blitt flinkere til å snakke sammen, kommunisere hverandres aktiviteter – og er ikke så redd for å dele. Det er et resultat av mengdetrening.

Det er samtidig Kammerfest i Østfold. Restauranter og utearenaer fylles med kammermusikk. Et godt eksempel på kulturell innovasjon er kammerkonsert på byfergen, som gir overraskende og inspirerende opplevelser på folks ferd gjennom byen.

På Isegran er det også liv og røre denne helgen. ”Sail Isegran” fyller elva og Lera med småbåtregatta, rekefest og konsert på byens egen fullrigger Najaden. Isegran har vært gjennom en vel så stor transformasjon som Værste. Flere hundre år før FMV bygget sitt første skip ble det bygget båter på den grønne øya. De kan se tilbake på 750 års levende maritim historie. I dag er Isegran en kulturpark og et senter for formidling av tradisjoner, historie og opplevelser. Båter blir restaurert i de samme bygningene de engang ble bygget i. Norges første båtbyggerlinje har etablert seg på øya.

Det er den samme historien – tradisjonell industri og håndverk får nytt liv gjennom opplevelser og formidling.

Vi konsumerer opplevelser til frokost og kvelds. Vi drar på ferie hele året. Helgene fylles med aktiviteter. Den gang skipsfart og tømmer var vår største industri hadde vi knapt ferie. Dette er en var vår tids stille revolusjoner. Fritid har blitt en av våre største næringer. Og gir oss et marked som ønsker vår historie presentert på nye måter.

Fra monter til moro

Vi er ikke lenger fornøyd med å se på historien – i monter og på plansjer. Vi vil leve den, føle hvordan det var. Kjenne lukten av tjære og varm seilduk. Vi vil opp i helikopteret, lære om byen fra nye vinkler. Vi vil ut i båt og høre måkeskrik. Vi trenger det  - i en verden der skjermer skygger for horisonten.

Jeg håper og tror at gutta på gølvet er stolte av hvordan byen har tatt vare på historien - og ikledd den en drakt som er laget for fremtiden. Den maritime historien lever i beste velgående. Gammel industri har blitt til ny. Og gjester kommer til byen for å oppleve den. Det er klokt å behandle den nye industrien med like mye stolthet som vi gjorde med den gamle. Da vil historien forhåpentligvis gjenta seg.