Reiselivet er en av klodens store utfordringer

Et ord kan slites ut. Bli frynsete i kantene og porøst. Når det farer forbi deg på gaten i slutten av en setning, så kjenner du det igjen – men du kan ikke helt forklare det. Bærekraft sa du?

Foto: House of ikigai

Sjelden har et ord blitt nevnt så ofte og av så mange – i så mange strategier og taler. Men hvordan bæres det best? Hvor bærer det? Og med hvilken kraft?

Begrepet ble lansert i 1987 av FN gjennom Brundtlandkommisjonen. Definisjonen var «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.»

Noen år senere samlet FN verdens ledere i Rio de Janeiro for å lage en handlingsplan for miljøutfordringen. Den ble kalt Agenda 21 og skulle være en veiviser til en holdbar utvikling i det 21. århundre. Planen plasserer roten til miljøproblemet i det vestlige forbruksmønsteret, midt i vår egen hverdag.

Det nasjonale bærekraftflagget ble plantet i Fredrikstad

Den første nasjonale konferansen om Lokal Agenda 21 (LA21) ble holdt i Fredrikstad i 1998. Den resulterte i Fredrikstaderklæringen, som alle landets fylker sluttet seg til.

Det nasjonale bærekraftsflagget ble plantet i Fredrikstad. Det gir oss et ekstra ansvar for å vise vei.

Fredrikstaderklæringen sier mye om involvering, engasjement og forpliktelser på tvers av etater, bransjer og samfunnslag. Den forplikter oss til å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen, skape grunnlag for ansvarlige lokalsamfunn og ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår identitet og vårt miljø. Det tok fem og tyve år før ordet ble allemannseie.

Reiselivet er et av klodens problemer. I generasjoner har vi brukt av den. Tråkket opp, hugget ned, bygget ut, og trodd at det var helt ok. Vi må jo ha ferie! Verden må oppdages, vi må leve mens vi gjør det. Det var en naiv tid, uten konsekvenser.

Søppelet forsvant når vi senket det i havet. Hullet i skogen bak teltplassen slukte hermetikkboksene og flaskene. Det var plass nok. Som gamle synder kommer avfallet vårt nå til overflaten og blir barnas bekymring. Unnskyld oss ikke, vi burde visst bedre.

Nå er det lenge siden vi syntes det var helt ok å dra på grisefest til Syden. Det som var kult har blitt fult. Vi senker stemmen når vi forteller om lange flyreiser, eller når vi ser oss nødt til å ta bilen i stedet for sykkelen. Vi sorterer ved kilden, og snur alt på vranga og bruker det igjen. Godt for oss, og godt for kloden.

En destinasjon kan aldri bli fullt og helt avtrykksfri. Men vi kan bli bedre, vi kan bli den aller beste versjonen av en by

I fjor fikk vi en nasjonal reiselivsstrategi som maner til sterke inntrykk med små avtrykk. Det er mulig, men det gjør seg ikke selv.

Sammen med Fredrikstad kommune har destinasjonsselskapet Visit Fredrikstad og Hvaler startet på veien mot Merket for bærekraftig reisemål. En destinasjon kan aldri bli fullt og helt avtrykksfri. Men vi kan bli bedre, vi kan bli den aller beste versjonen av en by.

I to år skal vi finne bedre løsninger for bedriftene, for byen, for borgere og besøkende. Deretter begynner den virkelige jobben med å opprettholde og forbedre. Finne enda bedre veier frem til lavere utslipp, bedre lønnsomhet, tryggere arbeidsforhold og holdbare opplevelser.

Næringer som baserer seg på kultur og opplevelser er verdens raskest voksende. De har byen og naturen som produksjonslokale, med historiene som viktigste ingrediens. Nye bygg og bydeler trenger tid og levde liv for å ha noe å fortelle. Når vi bygger nytt må vi lene oss på de historiene vi har skapt før nye kan fortelles.

Folk vil reise og oppleve. Det skal ikke stanses, men hanskes. Byen må samles rundt bordet og bygge reisemålet slik vi vil ha det. For det er også slik de besøkende vil ta det.

Byen er best når den vokser og trives og tar vare på seg og sine. Når den bygger for fremtiden og tar vare på fortiden. Når den gir plass til hele livsløpet. Når den finner sin egen lokale agenda med kraft til å bære behovet for kommende generasjoner.

Mitt største ønske for fremtidens Fredrikstad er at alt det som vi allerede har i balansen av historie, kultur og natur utvikles og bevares med samme engasjement, vilje og begeistring som vi viser når det bygges nytt.

En god balanse mellom bo og besøk, bevaring og bruk er bærekraft i sin beste betydning.