Brygge til besvær

Publisert i Fredrikstad Blad januar 2021

«Brygga i Fredrikstad» er et kjent begrep i Østfold, og har vært det i årtier. Brygga forbindes nå med restauranter og uteliv, selv om det var båtliv som ga den navnet.

Foto: House of Ikigai

For 35 år siden sto byen med ryggen til elven. Den gang ville vi ikke drømt om å kalle brygga for en promenade. Det var et forsoffent og mørkt strøk av byen. Det luktet fisk og barske skjebner, og var ikke et sted vi turte å gå alene en fredagskveld.

På begynnelsen av 90-tallet tok byen elven tilbake. Utestedene fylte de gamle industrilokalene, og byen gikk over i en ny æra. På somrene lå partybåtene tett. Festen varte inn i sommernatten, og ofte lenger. 

Det tok noen år før vi forsto at brygga var et tilskudd til byen, og noe som trakk besøkende langveis fra. Det tok enda flere år før vi forsto at folk ikke kom helt av seg selv. Gode gjestehavner ble bygget på begge sider av fjorden, og på svenskekysten.

På begynnelsen av 2000-tallet hadde båtfolket fått erfare hva en gjestebrygge burde være, og kravene fra byens båtgjester ble mer tydelige. En gjestebrygge måtte tilby vann og strøm, en dusj og et sted å kaste rekeskallet. Det ble bygget servicehus i Linbusskuret på Dampskipsbrygga, og forholdene for sjøfarende gjester var i noen år akseptable.

I 2011 ble skuret solgt, og servicehuset avviklet. Siden den gang har Fredrikstad ikke kunnet tilby båtfolket dusj og toalett i sentrum. Tilgang på strøm og vann har blitt utbedret, men det er ikke godt nok for stadig mer bevisste båtgjester. Den største utfordringen er avstanden fra elven og opp til bryggekanten, særlig for de mindre båtene. Det kan ikke forsvares å ta betalt for å legge til ved en brygge som ikke har en tilgjengelig og sikker adkomst.

Fredrikstad er en sjøfartsby. Vi har alltid ønsket folk velkommen sjøveien, og er stolte av elva og hva den betyr for byen. Vi har fått priser for satsingen på fergene våre, og ønsker å være best på byutvikling. Hvordan kan vi da forsømme båtgjestene? Det er ikke byen vår verdig.

Sommeren er høysesong i Fredrikstad. Da legges grunnlaget for resten av året, for handel og uteliv. Fjoråret var det store året for Norgesferie, og det var et yrende liv på elven og i skjærgården. Langs gjestebrygga ble det løst 1600 billetter. Det tilsvarer i underkant av 6000 gjester, som handler og spiser for cirka 8 millioner kroner.

Potensialet er veldig mye større. Økt omsetning fra en bestemt målgruppe gir på sikt større utvalg av butikker og serveringssteder. Har vi virkelig råd til å ikke utnytte det? Ikke bare for omsetningens skyld, men for omdømmet vårt og hva vi kan være bekjent av. For vår histories skyld.

I september 2017 vedtok bystyrets at det skulle arbeides videre med planer for tilrettelegging av gjestebrygge for fritidsbåter i sentrum, og å utrede mulig servicebygg.

Investeringsmidler for tiltakene skulle innarbeides i handlingsplan for 2018-2021.

Nå skriver vi 2021 og det er fortsatt ikke mulig å legge til med en vanlig fritidsbåt i sentrum uten å måtte klatre opp til bryggekanten. Det finnes vann og strøm, men toalettbesøket må gjøres på en av byens restauranter, for dem som ikke har egne fasiliteter ombord. Det er en flott gjestehavn på Værste, med gode fasiliteter. Den egner seg flott til de større båtene med mastehøyde større enn broene, og for dem som ikke ønsker å ligge midt i byen. En oppgradert gjestebrygge i sentrum hadde gitt byen et bredt tilbud for alle behov, både de som søker ro, og de som ønsker å ligge midt i bylivet.

Byen er begunstiget med utviklere som vil den vel, og som ser muligheter for vekst. De ser også hvilken attraksjonskraft som elven gir. Fredriksborg Eiendom AS og Dampskipsbrygga Eiendom AS fremmer nå nye planer som legger til rette for at også småbåter og kajakker kan legge til, og som tar vare på den historiske kaifronten.

Vi ber om at utviklingen av gjestebrygga i sentrum nå diskuteres grundig og raskt, med alle aspekter og hensyn belyst. Med håp om at byen kan ta båtgjestene tilbake.