Elva savner skutene

Publisert i Fredrikstad Blad juli 2023

Da skutene seilte ut østerelven på tirsdag så virket elven brått stillere og tommere enn den var før de kom. Det var akkurat som om vi i løpet av helgen vente oss til at de var her, og hørte til her. Som et ekko og et tidsbilde fra den tiden skuter var et vanlig skue langs brygga. Lyden av lossing og lasting, rop på fremmed språk og matlukt fra andre kulturer.

Overgangen fra folkefest til hverdag ble brå. Helgen var et eneste langt gjestebud med konstant gåsehud. Stoltheten over byen, folka og stemningen gjorde oss alle et par fot høyere.

Bildene har satt seg på netthinna som et hologram av farger, scener, latter og musikk. Samme hvor vi vendte blikket i disse dagene fanget vi bilder som vi med stolthet kunne hengt på veggen.

The Tall Ships Races er venner av byen. De har besøkt oss tre ganger tidligere. Som alltid når vi får nye venner på besøk så tar det tid å bli kjent. Det gjør alltid litt vondt å gjøre noe helt nytt og større enn vi er vant med. Det strekker laget og kaster lys på de som vil og de som ikke vil. Det gir behov for ny kunnskap, nytt språk og aksept for ny kultur.

" Det er ungt sjømannskap og mestring som er hjertet i regattaen. "

Organisasjonen Sail Training International har gitt unge seilere mulighet til å lære sjømannskap og skape nye vennskap i snart 70 år. Våre egne nasjonale stoltheter Christian Radich og Sørlandet deltok i det aller første racet i 1956, fra Torbay i England til Lisboa i Portugal. Christian Radich kom på andre plass.

Vi er en by som har ønsket sjøfarende folk velkommen i hundrevis av år. Målsetningen til arrangementet gir mening for en skuteby med solide maritime tradisjoner.  Det å lære ungdom om sjømannskap og mestring gir folkefest med mening.

Da skutene kom til Fredrikstad for første gang i 2005 var både forventningen og skepsisen stor. Arrangementet ble vellykket, og Sail Training International var mer enn fornøyd. Alt ble levert ifølge manualen, og Fredrikstad fikk et godt rennommé som vertskapshavn. Skutene bragte lovord til torgs. Men byen var usikker. Det ble diskusjoner om bruk av penger og om det ga like mye som det smakte.

Heldigvis sto kommunen rake i stormen. Og kritikken var ikke udelt. Da skutene kom tilbake i 2014 var restauranter, hoteller og handel mer enn begeistret. Vi hadde lært mye av det første året, og justert både akter og foran. Dessverre ble ettermælet preget av en trist diskusjon om antall besøkende.

I 2019 ble diskusjonen om arrangementets verdi senket til bunns for godt.

En dokumentert, direkte verdiskaping på over 68 millioner gjorde det enklere å bestemme seg for å gjenta suksessen. Selv om diskusjonene aldri vil stilne helt når offentlige midler skal benyttes, så har vi i hvert fall nå belegg for at The Tall Ships races skaper større inntekter enn kostnader for kommune, næring og frivilligheten.

Uken etter årets Tall Ships Races sitter vi igjen med takknemlighet og stolthet. Folk trosset været og møtte opp i hopetall. Kulturprogrammet var fylt opp med lokale og nasjonale artister, byens idretts- og foreningsliv var i sving og i butikker, restauranter og hoteller gikk kassa varm.

Det er allikevel én faktor som gjør dette arrangementet til noe mer enn det meste annet som samler folk. Ettersom det er kommunen selv som er vertskap så blir samarbeidet mellom kommunen som organisasjon og byen annerledes, og tettere enn ellers.

De ulike etatene i kommunen må arbeide sammen på et mer operativ vis, og kommunikasjonen med kulturliv, havn, destinasjonsselskap, de ulike frivillige miljøene, høgskolen og øvrig næringsliv blir mye mer sømløst og samkjørt. Det arbeides skulder mot skulder for å trekke det hele i havn, og det gjør noe med oss. Vi blir i løpet av planleggingen og gjennomføringen bedre kjent. Vi er alle i samme båt, og det skapes et vi.

La oss ta vare på det, og bruker det i andre sammenhenger også. Nå er det å håpe at vi blir en fast vertskapshavn for The Tall Ships Races, og at vi fra høsten kan begynne å planlegge for nytt skutebesøk om fire år. Da kan vi skape en quadriennale med maritimt mellomspill, og bruke det som et bevisst grep og et verktøy i byutviklingen.

Timingen er god. Det maritime miljøet på Isegran befester seg nå enda mer, med etablering av Isegran Fartøyvern. De nye bydelene er tuftet på maritim grunn, og bør ta det med seg i sin utvikling og historiefortelling. Gamlebyen har portene vendt mot elven og utvikler seg hele tiden innenfra. Nå fylles den med nytt og spennende innhold. Sammen med Hvaler og Ytre Hvaler Nasjonalpark er vi én region og ett reisemål.

Elven og havet er vårt felles fortrinn og binder oss sammen. Det er også en arv, som må vernes gjennom ansvarlig bruk. Hva er da bedre enn å lære de unge hva godt sjømannskap er?