Gamlebyen er alltid i tiden

 Publisert i Fredrikstad Blad november 2014

Fredrikstad er en sommerdestinasjon. Den er Østlandets Syden. Oslofolket har i generasjoner hatt hytte her. Fredrikstad er kjent for bryggepromenade, revyer og svaberg. Vi er Trysils motsats.

Foto: Thomas Andersen / Viken Foto Video

Akkurat som vinterreisemålene strever med å fylle sengene på sommeren er vinteren vår kalde sesong. På alle måter. For å bli et reisemål året rundt må vi arbeide med lavsesongene, og midt i den stille tiden ligger desember og venter på forløsning. En rekke av Europas byer trekker horder med handleglade besøkende til sine julemarkeder og julepyntede byer, dryppende av kremmerskapt nostalgi. Gamlebyen er skapt for julestemning! Det finnes ingen kulisser, det er ekte vare hele veien og som vekker virale sukk fra hele verden.

Redesign og gjenbruk er i tiden. Bærekraft er det ordet som for tiden sies og skrives oftest i offentlige kretser. Bevaring av miljø er moderne. Vi vil tilbake til det opprinnelige og genuine og til jordbærstedet fra barndommen. Til lukten av jul. Gamlebyen ER barndommens jul, men ikke av seg selv.

For en by består ikke av bygninger alene. Den består i minst like høy grad av rommene mellom. Selv om det er byggverkene og arkitekturen som oftest blir byens profil og varemerke er det ikke i disse bygningene du møter selve byen.  Det som foregår innendørs, bak fasaden, er heller ikke viktigere for byens liv enn det som foregår utendørs, på gater og torv.

Noe av det mest typiske for bylivet er det som foregår i overgangen mellom ute og inne, i døråpningene, på terskelen til museer og kirker, butikker og restauranter, kontorer og kafeer. Det er der, på gategulvets fellesnivå, der menneskene går ut og inn i hverandres sirkler, altså i det sosiale rom, at du finner byen. Det er i dette rommet, når mennesker møtes, utveksler ønsker, erfaringer og drømmer at byens signatur skapes. Når musikeren møter kunstneren, når forfatteren møter festivalsjefen rundt cafébordet fødes idéene som ved hjelp av driftighet og hjertelig gjennomføringskraft fargelegger byen og gir den et liv.

Vi våger å påstå at Gamlebyen, med sine sytten kvartaler og åtte festivaler, har flere arrangement, kulturscener, museer, gallerier og åpne verksteder enn de fleste bydeler av samme størrelse, og at dette er en helt naturlig konsekvens av at folk møtes i byens sosiale rom.

I år får Gamlebyen for første gang sin egen, magiske Stjernenatt.

En kulturnatt slik mange byer har, men allikevel med sin egen, helt uanstrengte signatur. Når rammen er ekte behøver gode idéer kun et hvisk i et portrom før de får sitt eget liv. Stjernenatten vil fylles med kultur og opplevelser for hele familien. Bakgårdskino, juleverksteder, stjernenatt-tatovering og bakgårdskino. Konserter, utstillinger og åpne butikker til langt på kveld. Den lille, grønne øya Isegran byr på jul og maritime aktiviteter, og juleferga går frem til lyset slukkes på Najaden. Følg    julestjerneløypa over Vaterland til Hydrogenfabrikkens utstilling. Et hjemmelaget, kortreiset og lokalt juleprogram spekket med byidentitet.

Debattene om bevaring av Gamlebyen har vært mange og lange. Og ofte viktige. Men desto oftere mer energitappende enn skapende. Det å ha sitt virke i Gamlebyen forplikter. Det engasjerer og gjør det umulig å være likegyldig. Alle med et forhold til Gamlebyen har en mening. Det vi ofte glemmer er at midt i dette engasjementet skapes også en kraftig dose inspirasjon, som lett fører til skapertrang. Trangen til å fylle de sosiale rommene i byen med liv og invitere folk inn i den opplevelsen som inspirerer, å dele den med flere.

Gamlebyen er en merkelig blanding av by og bydel. Den har nok egenart til å heise eget flagg, men er samtidig en integrert bydel og kjær kulturbærer for en hel region. Liten nok til at alt kan løses på benken og stor nok til å ikle seg internasjonal drakt når det gjelder.

Det er et spørsmål om å lytte til en by, ikke bare bestemme over den. Skal man bo i en by, må man leve med den også. Med en puritansk lovregulering av ”utelivet” øves det vold mot byens sosiale rom. En by uten sosiale rom er ingen fullverdig by. Saktens er det et spørsmål om det er en by i det hele tatt. Enhver europeisk by med en viss byhistorisk verdighet har alltid gode byrom som manifesterer seg i sine egne sosiale funksjoner. Uten slike byrom vil ikke Gamlebyen eksistere som by.

Vern av fortidens verdier, forebygging av nåtidens påkjenninger og til glede for fremtiden. Det er det vi ønsker med Gamlebyen.