Opplevelsesnæringene er et Kinderegg

Publisert i Fredrikstad Blad november 2023

En by puster ikke alene. Den skapes ikke av markedsføring og pene bilder, men av folk. Som tar i et tak, som våger, som bretter opp ermene og går den ekstra mila.

Som får ting til å skje.

Foto: Finn Rune Christensen

Dyrtid, renteoppgang, uroligheter og storm på toppene har vi sett før, men sjelden har det kommet i klæddær som nå. Det er naturlig å flytte fokus fra fellesskap til eget skap når det knirker i økonomien, men det er kanskje da vi virkelig bør rette blikket opp og ut.

Som en hver bedrift og familie må også en kommune få penger inn for å dekke kostnader. Det er lett å miste både hodet og oversikten, og gå i brannslukningsmodus når regningene hoper seg opp på benken, men vi vet jo at det er som å gjøre i buksa på vinteren. Ungene våre banker snart på døra og minner oss på at vi har et ansvar for å holde mølla i gang, få mat på bordet, ting til å skje og penger i kassa.

Opplevelsesnæringen er et kinderegg. Den skaper liv, omdømme og vekst. Den vokser, til tross for nedgang i mange andre bransjer. Effekten tas ut i de kommunene som velger å ta næringen på alvor, og som legger til rette for holdbarhet og et ansvarlig næringsliv.

Analyseselskapet Menons ferske rapport «Prognose for norsk reiseliv mot 2030» anslår næringen vil vokse med 46% frem mot 2030. Dersom prognosene slår til, vil det gi store utslag også for vår region. Det antas at veksten kommer innen natur- og kulturbaserte opplevelser og serveringstjenester, og det er som hånd i hanske med det vi har flust av.

Årets Tall Ships Races Fredrikstad er et godt eksempel. Det er vårt største internasjonale arrangement, med besøkende fra hele verden. Det ga tilbake i rikt monn. Nesten 85 millioner kroner fant veien til byens kassaapparater, og en god slant av det havner i kommunekassa. Til tross for spådom om at dårlig vær ville gi lavere besøk enn sist, så ble det aldeles motsatt. Folk trosset været i tusentall. Nærmere bestemt i 150-tusentall. Stemningen langs brygga var magisk når paraden passerte i kaldt regn som blåste sideveis.

Det formidable resultatet stilner selvfølgelig ikke diskusjonen om hvorfor, hvem og hvordan. Det er slik det skal være i et samfunn med lav terskel for debatt. Hvem bør investere for å få ting til å skje, og særlig nå når listen over udekkede, lovpålagte behov virker uoverkommelig? Det er nærliggende å peke på næringslivet, og vise til byer som har gjort det annerledes. Men da må alle faktorer sammenlignes. Størrelsen på kulturprogram, antall unge seilere, besøkende og verdiskaping.  Og ekstern offentlig finansiering. Store arrangementer er som et lite økosystem der alt spiller sammen. For å kunne vurdere kommunens bidrag så må hele bildet på bordet.

Næringslivet i Fredrikstad bidro med mange millioner til årets The Tall Ship Races, og melder at de ønsker å gjøre det igjen. I Arendal samarbeidet næringslivet for å skaffe midler. Det er en modell som Fredrikstad bør se nærmere på.

Kommunens finansiering er ikke en død regnskapspost, den settes i arbeid i byen og sprøytes inn i frivilligheten, kulturlivet og næringslivet. Det kom også penger tilbake i kommunekassen fra økte parkeringsinntekter.

Det skal en by til for å komme i mål når så mange gjester kommer til gards. Eller til kai om du vil. Det er kommunen som er ansvarlig vert, i tett samarbeid med næring og frivillige. Folk kommer for å se skutene, men uten et rikt kulturprogram og folkefest i byen ville det blitt en tam affære. For få dager siden fikk Fredrikstad prisen for beste vertskapshavn av Sail Training International. I prisens begrunnelse ble det lagt særlig vekt på byens betydelige innsats for å rekruttere og unge seilere i regattaen. Det er dette The Tall Ships Races er tuftet på. Folkefesten er en herlig effekt av regattaen, den er ikke målet i seg selv. Finansieringen av deltagelsen til de unge seilerne var et spleiselag mellom kommune, foreninger og bedrifter.

Vi kan ikke som kommune sette bort bylivet, som en tjeneste noen skal arrangere og levere. Fredrikstad er beriket med mange gode arrangører av festivaler, konferanser og kultur- og idrettsarrangementer. Vi har sterke organisasjoner som skaper synlighet og aktivitet, som næringsforening og destinasjonsselskap. Men effekten oppnås i felleskap, og gjennomføringen krever samarbeid mellom kommune, næring og lokalsamfunn.

Kommunen er først og fremst premissgiver, med ansvar for arealer, arenaer, infrastruktur, tilskudd og tjenester. Dette er helt nødvendige faktorer for arrangementer og aktiviteter, og de må være forutsigbare. Endringer må kommuniseres, og kunnskap om konsekvenser og effekter må være tilstede for at byen skal leve og vokse.

Det er lett å gå i fella og sette det ene opp mot det andre, den ene siden av elva mot den andre. Ny tid mot gammel tid. En by er summen av alt, og naboen er sjeldent den egentlige konkurrenten. Det som skjer i byen, er resultatet av det som gjøres for byen. Enkel ligning, vanskelig å regne ut og hjem. Om man ser smått på det.