Utvikling med vernebriller

Foto: House of ikigai

Som driver og beboer i Gamlebyen har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet; «Hvorfor er det så mye bråk der?». Jeg svarer avkreftende hver gang. «Det er ikke bråk, du forveksler det med engasjement. Det er en god ting.»

Svaret mitt er tufta på troen på at diskusjonene og uenighetene ikke bør nøres mer enn nødvendig, og at negative stemmer ikke bør gis mer plass enn de fortjener. Jeg har klokketro på at engasjement er positivt, og at vi aldri må slutte å reagere på det som oppleves som uriktig.

Når sant skal sies så er det ikke vanskelig å forstå spørsmålet. Antall artikler, innlegg og debatter om Gamlebyens bruk, utvikling, vern og styring er uendelig. Merkelig nok ender det alltid med en konklusjon om at alle parter er enige om felles god vilje og hjerte for byen. Det er veien dit, og ikke minst hvem som skal bestemme, det er uenighet om. Denne uenigheten går flere tiår tilbake, og mange har i alle disse åra diskutert når, hvem og hvorfor. Flere har gitt opp underveis. Når de sterkeste deltagerne i debatten alltid blir igjen alene i panelet så blir det ikke en fruktbar diskusjon. Det blir en maktdemonstrasjon i stedet. Og når makt først er oppnådd så er den vanskelig å ta tilbake.

Dette har skapt usikkerhet, frustrasjon og fronter. Kommunen har forsøkt å forstå og å skape orden, blant annet gjennom å hente inn blikk utenfra gjennom en lang rekke interreg-prosjekter med «hva vil vi med Gamlebyen» som mål. Alle har blitt hørt, og hørt igjen. Konklusjonen var igjen hver gang den samme. Alle vil Gamlebyen vel, men hvem skal bestemme? Hvilken stemme er viktigst? Det var – og er – en rar og lite fruktbar diskusjon.

Interreg-prosjektet Urban Stedsinnovasjon var et av mange prosjekter som forsøkte å finne gode svar for Gamlebyens vei videre. Fredrikstad kommune var prosjekteier på norsk side, i samarbeid med Högskolan Väst og kommunene Strömstad, Trollhättan og Åmål på svensk side. Høgskolan Väst skrev i 2017 en sluttrapport. Den sier blant annet;

Gamlebyen er en liten bydel, men har mange ulike aktører på ulike nivåer, lokalt, kommunalt og statlig. Dette gir opphav til et mangfold av interesseområder som i flere tilfeller kolliderer med hverandre. Det er mange foreninger som møtes hyppig og med stort engasjement for Gamlebyen. Det er mange som vil mye i Gamlebyen, men alle vil gjøre sine egne ting og ikke samarbeide med andre, det er mye forskjellig som skjer på mange forskjellige arenaer. Tvister mellom grupper og enkeltpersoner har hemmet utviklingen av Gamlebyen. I Gamlebyen er det aktører som har bevaring, det vil si bevaring av miljø og anlegg, som hovedinteresse, mens andre aktører ønsker å utvikle og skape nye opplevelser og strukturer.

Aktørene oppfatter ikke konfliktene som så store, men det som ser ut til å forstyrre mest er at de legger et vått teppe over utviklingen av området.»

«.... Selv om politikerne skal ta de formelle vedtakene med utgangspunkt i hele kommunens utviklingsstrategi, har Gamlebyen fått leve et relativt fritt og eget liv innenfor Fredrikstad kommune, noe som har formet uformelle beslutningsstrukturer rundt utviklingen av Gamlebyen.»

Rapporten konkluderer med at det er behov for en avklaring av rammene for hvem som tar hvilke beslutninger.

Byutvikling er et pågående og langsiktig arbeid. Vi har byen til låns, og en kulturarv som Gamlebyen må utvikles med omhu. Det er nok mange som mener at ordet utvikling ikke bør brukes i samme setning som Gamlebyen, men det er nå engang slik at den Gamlebyen vi har i dag er svært ulik det den var for kun tiår tilbake. De fleste funksjoner er borte, som Forsvaret, apotek, post, skole, vinmonopol, lege og bank. Gårdene har blitt delt i mindre boenheter, og næringseiendommene har blitt tilpasset på innsiden.

Byen har gradvis gått fra å være en selvstendig og selvforsynt bydel med de fleste samfunnsfunksjoner innenfor festningsmurene til å bli en handels- og opplevelsesarena. Dette er en utvikling som de fleste bysentra har opplevd. Gamlebyen utvikles konstant, først og fremst innenfra. Den fylles stadig med nytt innhold, og det må legges til rette for et næringsliv i endring for at Gamlebyen skal forbli levende.

Vi må løfte blikket over vollen, ta av de gamle vernebrillene og sette på oss fremtidslinsene. Vi er alle enige om at Gamlebyen skal tas godt vare på, det er dokumentert i bunker og bøtter. Det er bydeler og festningsbyer i Europa å hente lærdom fra. Gamlebyen er nå ved et tidsskille. Forsvarsbygg har startet en avhendingsprosess, NRK flytter ut og fengselet er tomt. Næringsutvikling må gis en egen og fremtidsrettet stemme, markedsaktiviteter må koordineres med dedikerte ressurser og stoltheten av Gamlebyen som attraksjon for hele regionen må være

Det er ikke de som står i diskusjonene i dag som startet debatten. Den har pågått lenge, og slitt ut mange. Men vi som står i det i dag er de eneste som kan løse det.

Selv ikke en festningsby kan drives fremover med tankegods, organisering og verktøy fra fortiden. Kunnskapen og historien skal være med i sekken, men den kan ikke bli så tung at vi ikke får løfta den over vollen.